Nåvel. Overskriften lyver kanskje noe, for damelaget takker pent nei til å spille opprykksturnering. Men etter å ha endt på tredjeplass på totalrankingen for 2. divisjon avdeling øst KUNNE vi deltatt i kvalikturnering til 1. divisjon hvis vi ville. Og det er tross alt det viktigste. Det er det vår kjære eminente trener Theodorsen tenker på når han legger seg med et smil om munnen om kveldene. Som han selv oppsummerer det:
“Etter alle maya-kalendere, solemerker og ninjalover så er vi med dette kvalifisert for å spille om opprykk til 1.divisjon. Dette er selvsagt historisk for Sentrum Volley som feirer 10 års jubileum til høsten. Det er noe annet enn første kampen vi tapte 25-4 og 25-7 i 2002.”
Etter at vi endte på 2. plass i vår avdeling av serien var det kun siste rankingturnering som gjensto for sesongen. Moroa skulle avvikles i Bjørnholthallen og puljemotstanderne våre var Asker, OSI 3 og Groruddalen. Første kamp så lenge ut til å bli total overkjøring, vi lekte oss inn til 25-11 i første sett. Det blir for dumt å være skjerpet i en hel kamp, så da tok vi like godt og sørget for en total kollaps i sett to. Theodorsen reiv og sleit seg i håret og var mildt sagt illsint da vi tapte 19-25. Vi fikk så hatten passet i pausen og fikk orden på sysakene i tredjesettet. Det ble heldigvis med en nestenkatastrofe og vi vant tredjesettet komfortabelt 15-7.
Neste hinder på veien mot verdensherredømme (eller rettere sagt “2. divisjon region øst-herredømme”) var OSI 3. Bare litt mikkmakk i første sett fulgt av null mikkmakk i andre sett ga seier til oss, 2-0 (25-20, 25-15). Det eneste bemerkelsesverdige med denne kampen var at den ble midlertidig avbrutt av et jordskjelv. Dette viste seg å være utløst av jubelbrølet fra banen ved siden av hvor Sentrumherrene endelig gruset Bislettherrene. Grattis!!
Nå visste vi at vi var videre, så litt taktikkeri var på sin plass. På grunn av underlig seeding og kampoppsett kunne det faktisk være best for oss å havne på andreplass i pulja heller enn på førsteplass…. Men pokker heller, vi var her for å vinne ALLE kampene våre, så da er det ingen som får noe gratis av oss. Og i alle fall ikke Groruddalen! Vi var nemlig overmodne for revansje mot dem. Og FOR en kamp! Vi hadde full kontroll fra start til slutt. Selv undertegnede, som er superpessimist av natur, hadde klokkertro på seier allerede fra fjerde spilte ball. 25-23 og 25-19 kan nok ikke kalles knus, men vi var desidert best i denne kampen. Seriøst.
Så var det gruppespillet da. Nå viste det seg at det var en ulempe å vinne pulja. For mens Groruddalen fikk kose seg frem til semifinale med kamp mot Ivrig måtte vi ut i dyst mot Koll. Smell… De er vel strengt tatt et bedre lag enn oss med grei margin, men kamp skulle de få. I alle fall i førstesettet. Men vi sleit enormt i mottak mot utrolig gode servere, og det hjalp jo heller ikke at det jevnlig kom smasher så harde at man skulle tro de var avlevert med slegge. Koll måtte likevel svette for settseieren og vi endte med 22 poeng i første sett. I andresettet derimot dro de raskt fra med noen ville server og vi endte på bare 14 poeng. Snipp snapp snute, da var håpet om semifinale ute..
Vår siste kamp for dagen ble dermed om 5. plass og motstander var Ivrig. Vi var litt på bærtur i førstesettet og både armer, bein og hoder var tydelig slitne. Det ble mye surr og rot og plutselig hadde Ivrig kommet seg til 25 poeng mens vi fortsatt sto på 23. Kjipern. Så da er det bare å innse at man ikke vinner uten å gjøre sitt beste osv. Bla bla bla. 25-11, 15-7. 5. plass i boks. 🙂
Med dette endte vi som nevnt tidligere på 3. plass på totalrankingen, kun slått av OSI 2 og Koll 3. Nettopp disse to dømte vi kampen mellom i semifinalen og vi får vel være ærlige nok til å innrømme at de er fem hakk bedre enn oss!! Så vi er veldig, veldig fornøyd med årets innsats. Takk for denne sesongen, jenter og Kjetil!
Skrevet av: Kathrin