Vi har denne sesongen fått tildelt følgende treningstider i Tåsenhallen:
Tirsdager kl 19:00-20:30 (herrer)
Onsdager kl 20:30-22:30 (damer)
Begge lag har fortsatt plass til flere spillere – ta kontakt om du er interessert!
Vi har denne sesongen fått tildelt følgende treningstider i Tåsenhallen:
Tirsdager kl 19:00-20:30 (herrer)
Onsdager kl 20:30-22:30 (damer)
Begge lag har fortsatt plass til flere spillere – ta kontakt om du er interessert!
Sesongens første rankingturnering i Bjørnholthallen. De bleke vinterkroppene som avsluttet fjorårssesongen var nå erstattet av solbrune lemmer etter en strålende sommer i Oslo. Eller var det resultat av rust?
Annette var noe bekymret for gruppen vår, Hamar hadde trukket seg og inn kom Bislet som erstatter. “Hvor var seedingen blitt av? 3 klubber fra div 2 i samme gruppe når dette er en turnering for lag fra både 2. 3. og 4. divisjon. Skal vi legge inn en klage?”
Bislet, vår erkerival som vi slo for første gang i forrige sesong var motstander i første gruppespillskamp. Dette ble en nitrist affære. Uten å virke hovmodig blærete eller selvgod, så fremstod Bislet som et lag av førsteårs volleyballspillere som kun har drevet med fotball tidligere. Første settet 7-25 og i andre gav vi dem 17, for å være snille. Vi følte etter kampen at vi overhodet ikke hadde fått testet laget og fått kjent på hva vi er gode for. Det var en litt underlig stemning i laget, for selv etter å ha knust Bislet, var vi likevel ikke helt fornøyd…
Ivrig, vår neste motstander i gruppespillet, hadde slått Bislet med omtrent samme sifre som vi gjorde. Vi så frem til en jevn kamp. Det ble det ikke. 25-14 i begge sett, til oss (selvsagt ;)) Samspillet vårt begynte å ta form, våre nye spillere blomstret og deres innsats smittet over på den gamle stammen. Lørdagen var over og vi var klar for 1/8dels finale på søndag. Treneren hadde litt problemer med å sovne på lørdagen. Hvor bra var dette? Blir det plutselig bråstopp i morgen? Vi møtte jo bare dårlige lag, eller var vi litt gode? Spørsmålene var flere enn svarene som lørdagen hadde gitt.
Asker i 1/8 dels finalen ble slått 2-0, (25-15, 25-12). Fortsatt har vi ikke fått noen svar på hva vi er gode for.
Kvartfinalen mot Osi 3 går inn i historieboka! Normalt sett har Osi 3 vært et lag vi skal slå, men likevel har tapt for noen ganger. Første sett vant vi greit, men vi lot dem slippe litt til i starten (25-17).
I andre settet skjer noe verden aldri før har sett. Liv-Turid begynner å serve på den stakkars liberoen til Osi og hun får servert inn poeng på poeng på poeng. Det er ikke bare på serve-ess, noen ballvekslinger blir det men vi gjør ingen feil i spillet og får poengene. Men etterhvert blir det flere serve-ess fra LT og mange av dem. Rett på liberoen, som tar mottak som går i veggen bak, langt til sides, baller som bare hun rekker såvidt å touche før den faller i bakken. Osi tar timeout og gjør grep. De stiller 3 mottakere helt oppe i det venstre hjørnet foran liberoen, som skjelven og tydelig rystet prøver å gjemme seg bak muren, for å forhindre at LT kan serve på henne. Dette er en god taktikk, egentlig, men LT ville det anderledes. Det er da det skjer, det som er umulig, men som vi så med egne øyne alle sammen. LT server knallhardt og ballen klarer på mirakuløst vis å trenge seg forbi muren som står foran libero, så klask, på en sjokkert libero og rett i veggen bak. Dette skjer ikke bare en gang, men en gang til og igjen og igjen. Vi er vitne til at det finnes mer mellom himmel og jord, vi er vitne til at de fysiske lover som er gjeldende blir satt på prøve. Byttene vi har gjort klare får vi ikke gjort, fordi vi aldri taper ballen. Tilslutt er det ikke annen mulighet, vi må gjøre bytter midt i egen serveserie, på stillingen 21-3!!! Vi vinner settet 25-3, i en kvartfinale. Vi har vært vitne til noe helt ekstraordinært, både hva gjelder server og poengscore. OG DET ER SENTRUM VOLLEY SOM STÅR BAK MED POSITIVT FORTEGN! Dette er i stor kontrast til klubbens første damekamp, der vi tapte første settet med 4-25. Treneren feller en tåre…
Kanskje ikke Bislet var så dårlige likevel, bare vi som er blitt så enormt gode?
Kathrin som var med som assistant coach, fordi hun ikke kunne spille selv pga nesten 40 i feber, kastet innpå Paracet og påstod hardnakket hun var nesten helt frisk til semifinalen. DETTE VILLE HUN VÆRE MED PÅ!
Liv-Turid tråkket over og vi var sikker på at nå måtte hun kaste inn handkleet, men LT nektet og brukte 3 ruller teip og sa at “det går helt fint, ikke noe problem”.
Bø i semien. Her spiller vi en veldig god kamp, vi må slite litt for å vinne og det var på tide. Likevel blir seiren komfortabel, men det føles jevnere enn poengscoren tilsa, (25-19, 25-21). Det er klart for historisk finale for Sentrum Volley!
Finale mot Holstad. Egentlig burde det stått finale mot Holstads nummer 3. For vår finalemotstander hadde et våpen, som de brukte kynisk. At vi blir stresset og forsåvidt virket fornøyd bare med å ha kommet til finalen, er noe vi må jobbe med og psykolog er innkalt. Det tok nemlig tid før vi fikk troen på at dette var mulig å få til. Første settet blir vi knust 17-25. Litt kjefting fra sidelinjen og oppmaning om at dette er mulig ser ut til å virke. Vi hever oss virkelig bra og spiller et svært bra andre sett. Vi blir også vitne til at LT gjør underverker med naturkreftene igjen.
Nr 3 på Holstad dundrer inn en smash, alle tror den går rett i bakken, men LT strekker ut foten i lysets hastighet og får en tå på den. Ballen får en enorm rekyl og svever tilbake. Mens den farer i luften, så stopper all aktivitet opp i hallen. Folk står stille, ingen beveger seg eller sier noe. Det er som om LT har stoppet tiden og ballen som egentlig flyver i voldsom fart ser ut som den går i slowmotion. Det er en ball i luften som beveger seg som en ballong, stillhet og jeg ser folk har vantro utrykk i øynene når ballen tilslutt faller ned, i bakken, rett ved siden av nr 3. Da blir med ett lyden og bevegelsene i hallen slått på igjen og folk kommer stormende til vår bane for å se hva som skjer. For dette var noe alle i hallen merket, selv om dem ikke så vår finale. Flere trenere og tilskuere kom bort til meg etterpå og snakket om ballen som fløy tilbake i tidsløs hastighet. Det skjedde noe magisk på bane 6 i Bjørnholthallen 18.september 2011 kl 17.43!
Likevel taper vi settet marginalt, 24-26. Nesten skyter ingen mann av hesten, vi taper finalen, men har vunnet sølvet.
Andre observasjoner og tanker fra helgen:
1) Cecilies enorme vinnervilje, som kanskje overgår Karin og Ritas tilsammen, varmet minst like mye som ballene hun smadret i bakken til motstanderens fortvilelse. Ekte spontan idrettsglede som smitter!
2) Alle våre 4 nye spillere var viktige brikker for at vi klarte å dra i land en 2.plass. Når vi også vet vi har Maria på lur, så er det virkelig lovende for resten av sesongen.
3) Karin som ikke spilte helt opp mot sitt beste, får en noe sleivete kommentar fra treneren som fikk henne til å tenne på alle pluggene. Hun dundret inn alle smasher etterpå og spilte virkelig på sitt aller beste. Sinna = god.
4) Cecilie som spiderman. Vet ikke hvor mange ganger hun ikke bare var i veggen men også brukte neglene for å klatre oppover, for å redde baller. Forøvrig en av våre absolutt mest positive overraskelser i turneringen.
5) Susanne som viser at hun har stort potensiale i rekkevidde og fikk inn noen skikkelige blokker.
6) Om det finnes utenomjordisk liv skal jeg ikke gå inn på, men hvis… Så er jeg sikker på at Liv-Turid har noe med det å gjøre.
Vi skal ikke hvile på laurbærene, men likevel nyte denne historiske turneringen så lenge som mulig.
Vel spilt, jenter!
Disse var med på å skrive historie:
May Linda, Gro, Liv-Turid, Cecilie, Marianne, Kathrin, Annette, Karin, Åse, Susanne og Rita.
Damelaget avslutta årets siste rankingturnering med en litt skuffende 8 plass der bare 3 lag ble lagt bak oss. Åpningskampen mot Bislett måtte vinnes om det skulle være noe håp om kvartfinale, men vi greide ikke hale inn seieren selv om vi var overlegne i 1ste sett. Koll var andre motstander i gruppespillet og de er som kjent hakket bedre enn oss, men alltid moro å spille mot dem!
Med sisteplass i gruppa endte vi opp med å spille om 7-9 plass mot Hønefoss og OSI 3. Første kamp mot Hønefoss vant vi 2-0, men det ble 2-1 tap mot OSI 3. Statistisk sett ett greit resultat siden vi har både vunnet og tapt mot begge disse lagene i serien.
Det er ingen tvil om at vi hadde mulighet til å gjøre det bedre i denne turneringen, men var ikke flinke nok til å ta vare på ledelsen. Det ble uansett ei gøy turering med spennende kamper og 7 slitne jenter med enda mer utkjørt Kjetil som dro hjemover i 8-tiden på kvelden. Det er forsatt mye potensiale i laget vårt og vi gleder oss allerede til neste sesong 🙂
Søndag 6 februar skulle vi endelig få sjansen til å slå Oldenborg. Av en eller annen grunn har vi alltid tapt mot Oldenborg, mens ”alle” andre vinner mot dem. Ganske frustrerende. Oldenborg er et lag som er veldig flinke til å jobbe, så de plukker utrolig mange av angrepene våre.
Kampen begynte fint for vår del – og vi følte vel vi hadde rimelig god kontroll på de to første settene. Tredje settet begynte elendig, og Oldenborg kom raskt opp i en 7-1 ledelse. Denne klarte vi å snu til 7-9 (etter en fantastisk time-out der Kjetil dro til med en fiskehistorie), og var på et tidspunkt opp i en fire poengs ledelse (14-18). Av en eller annen grunn raknet vi fullstendig, og endte opp med å tape settet 🙁
Fjerde sett begynte som tredje sluttet – elendig. Mange personlige feil og tabber gjorde at vi også i dette settet trakk det korteste strået. Det var rett og slett total kollaps, og alle sammen gjorde veldig mange rare ting utpå der… (Kanskje fordi vi ikke tålte at herrelaget satt og heiet??)
Så da måtte vi jo bare gjøre jobben vår i 5 settet. Og det gjorde vi. Med stil 🙂 vi formelig feide Oldenborg av banen og fikk inn noen skikkelig kanonangrep. Få personlige feil og vinnervilje gjorde at vi kunne cruise inn til solid seier i siste sett. Vi er fornøyde med at vi klarte å reise oss igjen og ta siste settet, men vi føler vel alle på at vi burde klart å avgjøre kampen på et tidligere tidspunkt.
Tirsdag 1. februar var det igjen duket for kamp på Bestum skole. Denne gangen skulle slaget slå mellom OSI3 og Sentrumsjentene. OSI3 har vist seg som en hard nøtt å knekke, og vi har av en eller annen grunn alltid slitt med å spille vårt eget spill mot dem. Med seier mot OSI3 ville vi ytterligere forsterke vår posisjon i 2 divisjon.
Kampen begynte bra for Sentrum sin del, og vi gikk raskt opp i en solid ledelse. Som ”vanlig” kom OSI sterkere tilbake (eller var det vi som var svakere?) mot slutten av settet, men vi klarte å holde unna, og første sett endte med komfortable 25-19.
Neste sett ble nesten en reprise av første sett. Vi dro unna i starten, men OSI3 tok innpå igjen mot slutten, og nærmet seg enda litt (25-21).
Tredje sett begynte ikke så bra for Sentrum sin del. OSI hadde omsider våknet, og de visste selvsagt at det var vinn eller forsvinn… Settet endte med et nokså flaut 25-11.
Heldigvis reiste Sentrumsjentene seg igjen til 4 sett (25-21), og vi kunne juble for etterlengtet seier mot OSI3, som er ranket som nr 3. Sentrum er per nå ranket som nr 6.
Vi gleder oss til neste kamp mot Oldenborg 6 februar 🙂
Og igjen takk til herrelaget (Håkon og Eirik) som stilte som linjedommere, selv om det egentlig var OSI3 som var arrangører.
Onsdag 19 januar tok Sentrumsjentene imot Bislett på Bestum skole. Vi hadde gledet oss lenge til kampen og følte virkelig at vi nå har det som skal til for å slå ”erkefiende” Bislett. Vi har ”alltid” tapt mot Bislett (bortsett fra seriekampen før jul), men også ”alltid” følt at vi har vært ganske jevngode. Kampen ble også nokså jevn.
Denne gangen hadde vi heldigvis kontroll på oppstillingen vår, og vi tok bemerkelsesverdig mange dipper som vi vanligvis ikke har klart å ta (takk Vitor). Som vanlig hadde vi både gode og mindre gode perioder, men det som var annerledes med denne kampen var at vi klarte å hente oss inn igjen. Selv i siste sett da Bislett ledet 22-18 klarte vi å ta oss sammen og vinne settet.
Til slutt rodde vi da altså i land en overbevisende 3-0 seier, selv om settsifrene (25-23, 25-23, 25-23) tilsier at resultatet fort kunne blitt annerledes… Vi har fremdeles en god del å gå på både i mottak og angrep.
Etter seieren mot Bislett har vi til og med klart å karre oss opp på øvre del av total rankingtabell (6 plass). En stor takk til herrelaget som stilte med linjedommere, hvilket bidro til at vi unngikk krangling på om ballen var ute eller inne 🙂
Årets første seriekamp mot Skreia, som i forrige sesong spilte i 1. divisjon. Forventningene var kanskje ikke så høye, lang reisevei og kampstart 20.30 hjalp vel ikke akkurat på motivasjonen. Med så sen kampstart skulle man tro det var godt med tid på å komme frem. Men ankomst ble senere enn forventet bl.a. etter et møte med en pratesjuk onkel på veien. Kanskje var det møtet med onkel som tente gutta som etter en litt kort kort oppvarming gikk rett i ledelsen i første sett og holdt seg der til det begynte å nærme seg settball. Litt slurvete (red. anm. horrible) mottak på slutten av settet førte dessverre til at Skreia snudde 21-23 til 25-23.
Andre sett begynte som første sett sluttet men gutta klarte å ta seg sammen og det ble et jevnt sett hvor Sentrum til slutt dro det lengste strået med 24-26. Etter to så jevne sett var det flere som så for seg en 5 setter og veldig sen retur til byen. Dette må ha virket motiverende for tredje sett begynte som det første og Sentrum gikk raskt opp i en komfortabel ledelse og når Skreia ikke klarte å utnytte de få down-periodene våre ble det en soleklar settseier til Sentrum (16-25).
I pausen før fjerde sett var forventningen at Skreia ville komme fryktelig tilbake og det ble gitt klare beskjeder om å holde giringen oppe. Planen var å ta 5 kjappe poeng og sette Skreia helt ut med nok en god start. Vi klarte vel ikke helt å gjennomføre den planen da Skreia ledet 3-1 etter de fire første ballvekslingene. Men så våknet gutta, med 4 kjappe poeng var Sentrum igjen i ledelsen og ga den ikke fra seg. Laget jobbet bra og vant til slutt en komfortabel settseier (19-25) og årets første seier i serien!
Det var en ganske så fornøyd gjeng som satte seg i bilene med kurs for køya.
Lørdag 03 oktober satte 6 av Sentrumsjentene kursen mot Askim og årets første ”ordentlige” rankingturnering (etter å ha deltatt både på Vestcup i Stavanger og Halden Cup).
Det største målet for helgen var å iallefall knuse Raballder som vi av en eller annen grunn slet med å slå hele fjorårets sesong. Taktikken var lagt og vi var nok ganske så spente før første kampen vår. Skuffelsen var dermed til å ta og føle på da vi skjønte at det for en gangs skyld ikke ville bli noen ordentlig kniving om poengene mot Raballder. Raballder stilte nemlig med et betydelig svakere lag i år enn tidligere, og det ble rett og slett FOR lett match. Neste puljekamp skulle vi spille mot Lier som vi visste hadde gjort det veldig bra i 2 divisjon i fjor. Da en av våre spillere var nødt til å dra hjem pga dødsfall i familien ble resten av Sentrumsjentene bittelitt betenkt.. Hvordan skulle det gå med 5 spillere resten av turneringen?? Etter å ha fått avklart med sekretariatet at det var ok å spille med 5 siden vi tross alt hadde vært 6 stk da vi kom og det hadde skjedd noe uforutsett, begynte vi å varme opp til dagens andre kamp. Etter en veldig god start, tapte vi knepent det første settet. Neste sett gikk litt verre da vi for alvor skjønte at vi bare var 5 spillere og at det var litt mer forvirrende enn vi var vant til. Likevel var vi godt fornøyd med innsatsen, og ikke minst med 2 plassen i vår pulje!
Så skulle vi spille om plass i åttendedelsfinalen, og skulle dermed møte vinneren av en annen pulje, som viste seg å være Halden. ”Jøss”, tenkte vi, ”Halden??? De slo vi jo i Halden cup sist helg?” Og ganske så riktig – etter å ha gjort rent bord i Halden cup helgen før hadde vi nok et lite psykisk overtak på Haldendamene, for denne kampen vant vi ganske greit 2-0. Og vips var Sentrumsjentene i åttendedelsfinalen!!! Hvem hadde turd å sette penger på det på forhånd???? Vi kunne dra hjem til Sentrum med slitne, men veldig fornøyde kropper!!
Søndag var det på’an igjen, og vi skulle møte Heggedal i åttendedelsfinalen. Heggedal hadde knepent slått Bislett dagen før. Vi gikk inn i kampen med en ”vi har absolutt ingenting å tape innstilling”, og det gjorde susen!!! Jammen klarte vi ikke å dra i land en seier der også, og det mirakuløse hadde skjedd!!! Vi kunne dårligst ende på 4 plass i en turnering med over 20 påmeldte lag!!! Etter kvartfinale mot OSI2 der vi ble tatt for en del oppstillingssnusk, gikk piffen litt ut av oss, men da vi skjønte at vi igjen skulle treffe Lier i B-finalen, gikk vi inn for å lære oss riktig oppstilling med 5 spillere på banen (som vi hadde tatt litt på ”gefühlen” så langt). Etter å ha fått Kjetil til å rødme (som også er en prestasjon det er verdt å ta med i referatet), var vi klar for helgens siste kamp.
Vi klarte å vinne første sett ganske greit, men så ble det igjen litt oppstillingssurr i andre sett og vi endte med å tape settet knepent. I tredje og siste sett hadde vi rett og slett ikke mer å gi, og vi måtte innse at 3 plassen var tapt. Men vi mener uansett at Sentrumsjentene i denne turneringen VANT 4 plassen 🙂 3 ganger 3 hurra for Sentrumsjentene som oppnådde den sannsynligvis beste plasseringen i Sentrums damelags historie!!! Hurra – hurra – hurra – hurra – hurra – hurra – hurra- hurra- HURRA!
16 personar stilte for Sentrum Volley til dugnad 29.juni på Ylvis-show. Alle var enige om at det var ein vellukka kveld, fekk betalt for underhaldning, og betalt for å ete pølse med lompe, og is til dessert. Fekk til og med ein pose med overraskelsar i. Kan det bli bedre? Takk til alle som stilte opp!