Category: Damelaget

De siste to serie-kampene for sesongen til damelaget ble spilt lørdag 15.februar. Første kamp ble spikret dagen før dagen, og var mot Oldenborg i Tåsenhallen tidlig om morgenen. Da vi for anledningen satt ny sesong-rekord hva gjelder antall spillere, hvorav halvparten var midt-spillere, valgte CK å gå for en libero-løsning. Susanne ble flyttet fra midt til kant, og Ingvild gjorde et kjempe-comeback med debut på diagonalen. Vi spilte jevnt og ledet til tider bra, f.eks. 10-3, men hadde dessverre marginene mot oss i de to første settene som begge endte med to-poengs-tap.

Etter to slike sett var psyken til de fra før litt psykisk ustabile Sentrums-spillerne satt ut, og kampen endte 3-0 til Oldenborg. Vi tar allikevel med oss mye bra spill og en veldig forbedring siden forrige kamp hvor de slo oss relativt lett med stillinger av størrelsesorden 25-10.

Neste kamp var i en helt annen hall, Domus Athletica, mot OSI 5. Vi kjørte kolonne og byttet ut Desiree med Käthe som lot jobbhelg være jobbhelg og tok seg fri for å hjelpe til – det setter vi stor pris på. Nye-Eli hadde bakt passelig stekt brownies-kake med melkesjokoladebiter (og et mulig hint av honning?), og den rocket rundt i munnene våre før kampen startet – til motstanderlagets store forskrekkelse. Gro fortsatte som libero, og bortsett fra sett nummer to vant vi lekende lett 3-0 over OSI 5. Moro.

Oppsummeringsmessig har vi klatret fra nederst til over middels på tabellen siden starten av sesongen og har all grunn til å smile hele veien til hallen. Vi er per dags dato 11 ivrige spillere i tillegg til flere interesserte som forhåpentligvis vil være med oss neste sesong. Med minst 5 skadede skuldre, skrøpelige knær, ustabile ankler og vonde rygger er vi glade for all hjelp vi kan få.

Vi leger skavankene våre frem mot ranking-turneringen 23.mars som for øvrig ser veldig grønn og lovende ut – vi er FULLT lag! Det ligger an til å bli tidenes sesongavslutning, og alle bes ta med dusjtøy og holde av denne søndagskvelden til et lag-måltid.

Neste kamp var ikke mot Oldenborg, men snarere to kamper mot henholdsvis Skjetten og Oslo Volley 3 den 25.januar. Til tross for at vi våknet til alarmerende beskjeder om kaffemangel og svidde muffins, troppet vi allikevel opp tidsnok denne gangen – fullt lag på plass grisetidlig i Nydalen og ingen grisekrise.

I tillegg til at alle tilsynelatende hadde kontroll på tiden, viste det seg at vi hadde lært ett og annet om oppstilling siden sist også, takket være godt samarbeid mellom CK og William. Da det manglet (2.)dommer skulle det vise seg at vi muligens hadde hatt bedre uttelling for å lære oss å serve skikkelig siden sist, men det får vi notere oss til neste kamp istedenfor. Vi spilte jevnt mot Skjetten som kjemper i toppen av serien, til alles overraskelse og Vinas store fornøyelse. De vant dessverre 3-2 med 19-17 i siste sett, etter at vi ga bort de fleste servene våre. I ett av settene fikk de så mye som 9 poeng på våre feilserver, så de fleste klarer nok da å tenke seg hvor fantastisk godt vi spilte ellers. Vi kan røpe at det uten feilservene ville vært godt nok til å slå dem flate.

CK skulle spille selv denne dagen, men kom allikevel innom og satt oss i gang med sin støe hånd. Da vi var en hel innbytter, måtte én sitte i hvert av settene, men det løste seg greit ved at Käthe fikk et nervesammenbrudd og Cathrine ofret seg dramatisk midt i 3. sett mot Oslo Volley 3. Ingen sure miner, utover naturlige reaksjoner på overtråkken selvsagt, men vi kan snart spise et luksusmåltid for pengene i kakekassa.

Beth imponerte kraftig denne dagen med Sveisen og maskotene Daniel og Leo på sidelinjen. De heiet for harde livet og sørget til og med for å sveipe gulvene mellom settene slik at vi følte oss som elitespillere hele gjengen. Av andre høydare som kan nevnes var dette nye-Elis første kamp for Sentrum, og hun storspilte i tillegg til å holde styr på at alle stod der de skulle på banen. Cathrine hadde lært en avansert nikke-teknikk av CK som hun brukte taktisk i en humør-dal for å få latteren tilbake. Ellers var nettet akkurat passe høyt for en passelig høy dverg, og Skjetten hadde ubegrenset med innbyttere på lur fra nabobanen, men slikt bryr vi oss selvsagt ikke med midt i en kamp.

Lærdom til neste gang;

• Ikke tenke på alt rundt kampen – kun at vi skal spille og gjøre det vi er trent til
• Lære oss å serve
• Perfeksjonere timing og overblikk/plassering på banen

10 jevne sett = Mål #1 oppnådd; vi hadde det gøy! (Selv om vi ergres over overtråkken – det var unødvendig av deg, Cathrine.)

Referatet for kampen damelaget spilte 15.desember har latt vente på seg, men det kommer ikke forgjeves. Hvor godt det blir er en annen sak.

Det var egentlig meningen at Sentrum skulle spille to kamper denne søndagen i Nydalen – mot Hamar og Oldenborg. Slik ble det ikke. Dagen var spekket med forventning, forvirring, forflytting, forsentkomming og forfordeling.

På grunn av en elitekamp som skulle spilles etter kamp nr to ble vi først jaget vekk fra den midterste banen, og etter hvert fikk vi beskjed om at siste kamp måtte avlyses denne dagen. For at Hamar-jentene skulle slippe å ta enda en tur til hovedstaden, ble alle lag og dommere enige om at det var Sentrum-Oldenborg-kampen som skulle utsettes.

Dagens Sentrum er en ansvarsløs gjeng uten respekt for tid og rom. Det ville ikke forbauset noen om de overskred innetiden og hørte på dunkdunk-musikk. Det forbauset heller ingen at oppladningen til kampen denne dagen ble fire overopphetede spillere, en nybakt tobarnsmor med fem minutter til å varme opp, en heseblesende italiener og en ildsint latino med treningsbagen full av fartsbøter.

Bare drøye halvtimen etter ønsket kampstart satt vi i gang mot Hamar og Käthes lillesøster. Samme hvor mye hun superservet hjalp det ikke mot Beths superlegg, Helenes supermottak og Elisabeths superblokk. Beth la den nyfødte på sidelinjen til Susannes store fornøyelse. Hun kunne da bytte ut både legging og tennis med utløp for månedsvis med oppspart slagkraft. Gro stod og heiet på kant mens midtene smashet inn poeng etter poeng, totalt uventet ettersom Desiree hadde teipet seg for å virke svak overfor det andre laget. Typisk godt psykisk spill som vi har lært av CK. Han ledet oss for øvrig med stø hånd, og sammen sørget vi for å hente oss inn igjen fra den pinlige stillingen 18-11 slik at vi vant settet.

Kampen endte 3-1, og det ble full pott til oss, noe vi feiret øyeblikkelig og tradisjonen tro med Sarah Bernard og kaffe. Med oppstillings-systemet på plass og etter å ha lært oss klokka ser vi frem til neste kamp (mest sannsynlig) mot Oldenborg hvor vi stiller med et meget sterkt Sentrums-lag.

Oppladningen til kampene 3.november var nervepirrende for de involverte. Etter at den solide 7-mannstroppen ble redusert til 5 spillere like før fredagstreningen, ble alle midler satt til verks. Stressnivået økte proporsjonalt med avslag fra Sentrums call girls, men lykken står den kjekke bi. Takket være kål i Kolls 4.lag kan de gledelige overgangsryktene ingen har snakket om herved bekreftes; Cathrine er en Sentrumsjente!

“Dette er en overgang vi har liten forståelse for at skjer. Men Norge er et fritt land og folk kan velge selv. Det må vi bare respektere“, sier Kolls trener når han blir bedt om å uttale seg om overgangen. Videre sier han “Jeg føler at vi ikke kunne gjort noe annerledes. Men det er nå engang slik at det er et hierarki i norsk volleyball og for tiden befinner ikke Koll seg på toppen av det. Nå er det trenere som CK som er flinke til å trekke til seg spillere. Jeg håper Koll kommer tilbake i den posisjonen etter hvert.“

Tydelig fornøyd med overgangen, reflekterer CK: “Hun er en av de mest spennende kant-talentene vi har i Norge. Hun har ekstrem fart. Hun minner meg veldig om Davy Angan når det gjelder eksplosiviteten hun har i kroppen sin. Hun er en kontringsspiller og er veldig flink til å gå i rom bak midtene. Det er en kant det er vanskelig å spille mot“, sier han.

I tillegg til Cathrine bestod dagens velutvalgte stall av super-reserve Desiree, Gro, Helene, Elisabeth og Susanne. Dermed var spillerproblematikken løst, og det kunne fokuseres på selve spillet.

Kampen mot Skjetten startet veldig bra, og vi ledet lenge med over et halvt dusin poeng. Dessverre var det Skjetten som hadde marginene på sin side, og dro iland seier i første sett 25-23. De fikk blod på tann og fulgte samme oppskrift videre. For oss gikk ballen først i stanga, så i nettet, og vi ble sendt rett i kaffe og kake-bua. Der koste vi oss frem til neste kamp mot Oldenborg, hvor vi gikk på et nytt tap.

Tapene til tross tar vi med oss mye nyttig lærdom og ser potensialet vokse mot neste kamp/turnering. Med noen flere gode treninger sammen bør det ligge til rette for at den gode kakestemningen på laget blir ytterligere forsterket med noen enda bedre sportslige resultater fremover.

Sentrumsdamene la i vei på en strabasiøs ferd til Hamar søndag 20.oktober 2013. CK hadde også før disse kampene kjørt et knallhardt laguttak, og de 6 som var funnet verdig denne gangen var Elisabeth, Celina, Ingvild, super-reserve Desiree, Susanne og Gro. Sistnevnte ble tatt med under tvil, og måtte komme seg til Hamar for egen maskin.

Dagen startet med en test av den hårfagre laglederens bilkunnskaper, i regi av CK. Bilen som skulle frakte de resterende jentene var for anledningen utstyrt med et punktert dekk som ble fylt med skum, og måtte holdes roterende i ca ti minutter i over 60km/h på morgenkvisten. Likevel var det for skummelt å kjøre. Dessuten ville etterfylling av luft vært umulig grunnet kompetansenivå og tidsfrister. Vi takker CK for tilbudet, og også det tilfeldige paret fra Sandefjord som lånte oss bilen vi endte med å kjøre. Pga. diverse forsinkelser ble varmeapparatet satt på fullt for å spare oppvarmingstid, og Gro måtte ta seg en 30min spasertur før vi alle sammen var på plass i hallen gode 5 min før kampstart.

Første kamp endte med 3-1 seier til et veloppvarmet og kvinnesterkt Oslo Volley 3. Settene var jevne og vi velger å kalle det et knepent nederlag.

Mot Hamar var det om mulig enda jevnere. Den slue Hamar-treneren kjørte hyppige taktikk-bytter, mens CK holdt roen over SMS uten å foreta noen endringer i førstesekseren. Kampen var krydret med frekke dipper, knallharde smasher og andre tekniske finesser. Med unntak av én serve Gro sendte midt i kardangen på Desiree, gikk det meste inn på begge sider av nettet, og vi tapte igjen knepent; 3-2.

5/6 av laget måtte komme seg hjem fort som svint for å nå diverse avtaler, hvilket gikk greit ved å ha en noget liberal tolkning av trafikkreglene og godt kamuflert sjåfør. NSB-Gro tok det med ro og benyttet anledningen til en times sightseeing i Hamar.

Vi hadde fått to oppgaver å tenke på til kampdagen, og vi kan trygt si at begge ble løst på en særdeles god måte:

1) Gi positive tilbakemeldinger til dine lagvenninner.
2) Ha det så morsomt som mulig.

Det taktiske forspillet til kampen var gjennomført, og ingen var engang klar over at kampen skulle spilles ved oppmøte i Nydalen en time før start – med unntak av lagene selv og tydeligvis minst én dommer. Motstander var OSI 5, som stilte mannsterke opp med 10 spillere. På Sentrums side av banen styrte coach Kjetil (CK) med stø hånd og han hadde full klaff med laguttaket. Etter litt innkjørings-problemer tok CK timeout og gjorde de utskiftningene han kunne. Dette var tydeligvis gode taktiske disponeringer. Laget som entret banen var ikke til å kjenne igjen, og ingen på benken klaget på lite spilletid. Derfra og ut var det bare ett lag på banen med unntak av tredje sett. CK tok frem bitchen i seg og skjelte ut spillerne som passive, løsaktige og løgnaktige, og det fungerte virkelig. Sentrum vant kampen 3-1.

Sentrumjentene stilte kvinnssterke til kamp i Kastellet lørdag 18. februar. Fire av oss tilbrakte først formiddagen i hallen sammen med herrelaget som spilte mot Oldenborg og KFUM Oslo. Vi fikk sett på mannebein av meget varierende alder samt spill av nokså varierende kvalitet. Men gutta våre disket til tider opp med veldig underholdende volleyball og kronet det hele med seier i en thriller av en kamp mot KFUM. Innimellom glemte både linjedommere og sekretariat seg og jublet med, men heldigvis la ingen merke til det.

I 15-tiden kom resten av damene draksende inn i hallen, mange av dem med gubber og barn på slep. Kjekt med tilskuere! Dagens motstander var Flint Tønsberg. Forrige kamp mot dem endte med en overbevisende og relativt enkel 3-0-seier til oss. I forrige serierunde ble det observert at de hadde fått inn solide forsterkninger, så vi stilte med alt tilgjengelig mannskap. Godt var det…

Dette skulle nemlig bli atter et serierunde preget av skader. Fru Solberg tok kvelden volleyballmessig i forrige serierunde og slo til med fraktur i beinet til og med. Skal det være, så skal det være. Denne helga skulle vise seg å bli enda mer skadebefengt. 10 ballvekslinger ut i kampen bestemte Gro seg for at hun også ville prøve lykken siden det var så lenge siden sist hun tråkket over. Hun ble teipet og iset ned etter alle kunstens regler før hun ble støttet av banen. 1 down, 8 to go.

Gro tråkket over på en såpass elegant måte at ei Flint-jente ble inspirert og fulgte i samme fotspor et halvt sett senere. Håkon kom løpende med superteipen igjen og på ny ble en fot teipet og iset ned etter alle kunstens regler. Flint, som hadde stilt med 6 spillere og 2 liberoer, sto plutselig med 5 spillere på banen. Vi ble enige om å være snille og la dem bytte en libero til vanlig spiller så fremt dommeren gikk med på det. Det gjorde han.

“Nå får det være nok”, sa vi alle og satte i gang kampen igjen. Stillinga var 1-0 i sett til oss. Dessverre er det enkelte på laget som er litt treige i oppfattelselsen og ikke fikk med seg forbudet mot flere overtråkk. Vi var ikke kommet lenger enn såvidt ut i andre sett før Liv Turid bestemte seg for å få litt oppmerksomhet. Og som vi alle vet, når LT gjør noe så gjør hun det ikke halvveis…. Fy flate i skiboks sier jeg bare. Aua! Juryen har ennå ikke bestemt seg angående skadeomfang men vi krysser fingrene for at ingenting er brukket eller avrevet..

Nå var det vår tur til å angre på liberodisposisjoner, så etter enda et dommersamtykke og draktbytte var vi 7 disponible spillere. Men forvirringen var komplett hos oss og Flint vant “plutselig” andresettet. Tredjesettet gikk heller ikke veien for oss, så i fjerde sett hadde vi kniven på strupen. Det gikk veien og vi klarte endelig å spille litt ordentlig. Dermed var det duket for et femte og avgjørende sett. Klokka var blitt langt på lørdagskvelden og vi fikk klar beskjed fra de sekretarierende Sentrumsherrer om at vi fikk virkelig sørge for at det ble seier når vi holdt dem der så lenge.

Vi hadde alle intensjoner om å gjøre nettopp det. Femtesettet ble spennende, men det var spesielt én Flint-spiller vi sleit med. Til tross for justeringer i både blokk og forsvar hos oss klarte hun å slå inn. Til tider gikk 90 prosent av leggene på motsatt side til henne og hun fortsatte å slå godt. På stillingen 13-13 var nervene skikkelig i helspenn på begge sider av nettet. Dessverre surret vi på slutten, og Flint vant til slutt 15-13. Men på den positive siden hadde vi ingen skader i de tre siste settene av kampen..

Skrevet av: Kathrin

Lenge før hanen hadde vurdert å gale og med Grisetidlig på P3 som eneste middel for å holde seg våkne, la Sentrum-jentene ca. 26.november ut på ekspedisjon til Horten for å spille sesongens andre rankingturnering. Rita hadde som vanlig sekstant, kompass, kart og kronometer lett tilgjengelig og ledet an ca. 1/3 av bilene med stø kurs mot Vålehallen (eller Vålerhallen som de kaller den på vestlandet). Litt senere, men fortsatt tidlig, var ca. 2/3 av følget på plass i hallen, mens Rita og gjengen fikk hjelp til å kalibrere kronometeret av ordføreren i Våle.

Som den observante volleyballspiller/tilhenger nok har fått med seg, hadde laget selvtillit tytende ut både her og der, og var klare til å revansjere den stusselige andreplassen fra forrige rankingturnering. Med kun ett lag å bekymre seg for –Ivrig, lå det til rette for tilnærmet walkover frem til finalen. Motstanderne skalv i shortsene av Sentrums fryktinngytende og seiersvante jubelbrøl.

Bislett lå lagelig til for hugg, og ble feid av banen med minst 3-0 i settforskjell. Dermed var det bare å hoppe bukk over Koll før en lett semifinale som oppvarming til dagens første virkelige styrkeprøve mot Ivrig. Dessverre hadde bukken andre planer enn å bli hoppet over og stanget slukørede Sentrumsjenter med innbytterpuls ned på jorda.

Famous last words fra Kjetil i anledning kvartfinale mot nettopp Ivrig: «Kult, nå kan vi slå ut Ivrig allerede i kvartfinalen!»

Én (ifølge Kjetil) sesongbeste kamp fra Sentrum seneere, men enda bedre fra Ivrig,  måtte Sentrumsbanden innse at medaljesjansene var forspilt, men klarte selv med stemningen på sesongens mest fnisete og slitne nivå å feie Skjetten av banen for en 5.plass.

Konklusjon: Kjent ordtak, fire ord, starter med bokstaven H og har totalt 17 bokstaver. Dessuten er det lettere å revansjere en femteplass.

Deltakere: Susanne, Åse, Marita, Rita, Karin. May Linda, Liv Turid, Cecilie, Annette

God jul og takk for året som har gått!! 🙂