Category: Herrelaget

Det har vært litt tyst herfra siden første rankingturnering, men det betyr ikke at tiden har stått stille eller at ingenting har skjedd. Klubben har levd videre i full vigør, og dette innlegget er et forsøk på å oppsummere resten av sesongen.

Det startet ganske bra for begge lag, og vi hadde til tider luksusproblemet ‘for mange folk på trening til å spille 6 mot 6’. Damene var så heldige å ha hele Tysklands desidert beste og herligste volleyspiller, Nici, på laget i noen måneder før hun returnerte til hjemlandet. Herrene følte seg også heldige, blant annet fordi hun spilte litt for begge lag, og alle var med på å gi henne en minnerik avskjed med middag og bowling. Pokalen med påskriften “Best foreigner in the club since… ever!” er i gode hender. Nils stakk av med en velfortjent Bowling Champ- tittel etter tre strike på rappen, men følte seg snytt for pokalen.

Siste halvdel av sesongen har vi dessverre hatt en del frafall av spillere grunnet maskot-produksjon, skrøpelig kroppslig forfatning og/eller andre unevnelige skavanker. Kaj har heltemodig stilt opp som trener for damelaget etter at forrige trener, CK, satt igang startskuddet for nevnte maskot-produksjon.

Lagene har nådd målene sine om å utvikle seg videre, holde seg i 3.divisjon og ha det moro. Klubbens hovedmål for sesongen derimot var å arrangere et heidundranes julebord, noe som ennå ikke har blitt gjennomført. Men fortvil ikke – det er fortsatt tid til et sommerbord selv om påska er over.

Det er påmeldt både dame- og herrelag til sesongen 15-16, og vi ønsker nye spillere hjertelig velkommen. Damelaget forventer også comeback fra flere gamle travere. Vi ses i sanda i sommer!

Sentrumsjentenes hovedfokus i turneringsforberedelsene dreiet seg som vanlig om hvilket godt bakverk man skulle bringe med seg. Ferskinger og andre stusser gjerne over dette, men for gamle Sentrums-travere føles det helt naturlig og viktig. Vi savnet selvsagt Helenes kaffe i pausene, men med en vaskeekte norgesbaker på laget ble det fort glemt.

Med det viktigste på plass var det førstemann til Askim tidlig lørdag 11.oktober i CK og Kajs jinksede biler. Vi stilte med en stall på 8,5, to trenere, fire kaker og 26 nybakte boller, så utgangspunktet var lovende. Dessverre viste det seg at vi hadde havnet i en svært vanskelig gruppe med to gode 2.divisjons-lag (værsågod, Askim), hvorav ett karret til seg sølvmedaljen totalt sett. Febersyke Käthe aka Kitty brukte sine siste krefter på banen mens Mari satt høygravid på sidelinjen og satset på medalje i cheerleading. Vi spilte veldig gode kamper og holdt tritt med selv de beste. Det ble lagt merke til på sidelinjen, og vi kunne snappe opp kommentarer som f.eks. “Jeg hadde aldri trodd at Sentrum skulle klare å følge Kolbotn såpass tett, så mye kaker som de spiser [red.anm.].”

Selvsikre og kampklare møtte vi på søndagen til et B-sluttspill hvor finalen var kort vei unna. Superleggeren vår hadde for anledningen lagt igjen stemmen hjemme, men klarte på magisk vis å briljere på banen ved hjelp av sitt kroppspråk. Med en libero-joker på siden og 6(+1) spillere på banen var vi til slutt et tiebreak unna 17.plassen etter en svært jevn kamp mot Inter: (25-18, 18-25, 13-15). Alt i alt vil vi si vi gjorde en god turnering.

Herrene vartet opp med tidvis ustabilt glitrende spill, grunnet få treninger sammen. Stabile var derimot resultatene og etter å ha tapt åpningskampen mot Raballder, gjentok de bedriften med bravur i de resterende kampene.

Takk for innsatsen, maten og humøret alle sammen, både på og utenfor banen!

Kvelden startet i alle fall for de fleste damenes del med matlagingsvorspiel på Sagene. Mat skulle lages og prosecco + Lennart konsumeres, så det lot vente på seg. Heldigvis stilte CK opp med sin catering-van slik at de sultne herrene i lokalet i Brugata fikk maten sin. Kaj og CK hadde pyntet til julebord med fjernstyrt, farget lys og polkastenger på kryss og tvers i lokalet, og etter hvert fikk vi også innført et snev av konkurranse i musikkveien ved hjelp av en superharry tunetug-projectorering. Med et par korte taler, latterhikst, gledestårer og gaveutdeling til lagledere var det enighet om at settingen var passe høytidelig til Sentrum å være.

Det var et svært hyggelig selskap med svært hyggelige gjester, faktisk ca 16 på det meste, mer eller mindre våkne. Den mest eksotiske og populære gjesten rocket dansegulvet hele kvelden og var konstant omsvermet av danseglade volleyspillere av begge kjønn. Alle skulle ha sin bit i form av dans, bildeposering, klemming, smashing og blåsing. Oppblåst eller ei, det er tydeligvis et partytriks å ha en papegøye sittende ved stammen på fest. Av andre triks som kom frem denne kvelden kan nevnes glowstickrelatert moro, sangtekstsitering, balansering, trylling, konebæring, pennedrilling og albueslikking.

Alle syntes maten var god, men dessverre klarte ikke alle å holde på den. Det var også til tider blodig alvor, eller i alle fall blodig. Heldigvis var ingenting for alvorlig, og de barskeste, kuleste kidza (dvs. ca halvparten av gjestene), holdt det gående til tidlig en søndags morgen, mer eller mindre uavbrutt. Etter litt natt/morgenmat ble Jokke sitert til vakre, egenproduserte toner hele veien fra lokalet til taxi-cab’en, og alle Brugatas beboere frydet seg.

Dessuten glemte vi å dele ut priser for beste partyløve, selskapsdanser, latinodanser, sjarmør, comeback, latter, virrevandrer… men det får heller bli på neste fest.