Category: Nyheter

Sentrumjentene stilte kvinnssterke til kamp i Kastellet lørdag 18. februar. Fire av oss tilbrakte først formiddagen i hallen sammen med herrelaget som spilte mot Oldenborg og KFUM Oslo. Vi fikk sett på mannebein av meget varierende alder samt spill av nokså varierende kvalitet. Men gutta våre disket til tider opp med veldig underholdende volleyball og kronet det hele med seier i en thriller av en kamp mot KFUM. Innimellom glemte både linjedommere og sekretariat seg og jublet med, men heldigvis la ingen merke til det.

I 15-tiden kom resten av damene draksende inn i hallen, mange av dem med gubber og barn på slep. Kjekt med tilskuere! Dagens motstander var Flint Tønsberg. Forrige kamp mot dem endte med en overbevisende og relativt enkel 3-0-seier til oss. I forrige serierunde ble det observert at de hadde fått inn solide forsterkninger, så vi stilte med alt tilgjengelig mannskap. Godt var det…

Dette skulle nemlig bli atter et serierunde preget av skader. Fru Solberg tok kvelden volleyballmessig i forrige serierunde og slo til med fraktur i beinet til og med. Skal det være, så skal det være. Denne helga skulle vise seg å bli enda mer skadebefengt. 10 ballvekslinger ut i kampen bestemte Gro seg for at hun også ville prøve lykken siden det var så lenge siden sist hun tråkket over. Hun ble teipet og iset ned etter alle kunstens regler før hun ble støttet av banen. 1 down, 8 to go.

Gro tråkket over på en såpass elegant måte at ei Flint-jente ble inspirert og fulgte i samme fotspor et halvt sett senere. Håkon kom løpende med superteipen igjen og på ny ble en fot teipet og iset ned etter alle kunstens regler. Flint, som hadde stilt med 6 spillere og 2 liberoer, sto plutselig med 5 spillere på banen. Vi ble enige om å være snille og la dem bytte en libero til vanlig spiller så fremt dommeren gikk med på det. Det gjorde han.

“Nå får det være nok”, sa vi alle og satte i gang kampen igjen. Stillinga var 1-0 i sett til oss. Dessverre er det enkelte på laget som er litt treige i oppfattelselsen og ikke fikk med seg forbudet mot flere overtråkk. Vi var ikke kommet lenger enn såvidt ut i andre sett før Liv Turid bestemte seg for å få litt oppmerksomhet. Og som vi alle vet, når LT gjør noe så gjør hun det ikke halvveis…. Fy flate i skiboks sier jeg bare. Aua! Juryen har ennå ikke bestemt seg angående skadeomfang men vi krysser fingrene for at ingenting er brukket eller avrevet..

Nå var det vår tur til å angre på liberodisposisjoner, så etter enda et dommersamtykke og draktbytte var vi 7 disponible spillere. Men forvirringen var komplett hos oss og Flint vant “plutselig” andresettet. Tredjesettet gikk heller ikke veien for oss, så i fjerde sett hadde vi kniven på strupen. Det gikk veien og vi klarte endelig å spille litt ordentlig. Dermed var det duket for et femte og avgjørende sett. Klokka var blitt langt på lørdagskvelden og vi fikk klar beskjed fra de sekretarierende Sentrumsherrer om at vi fikk virkelig sørge for at det ble seier når vi holdt dem der så lenge.

Vi hadde alle intensjoner om å gjøre nettopp det. Femtesettet ble spennende, men det var spesielt én Flint-spiller vi sleit med. Til tross for justeringer i både blokk og forsvar hos oss klarte hun å slå inn. Til tider gikk 90 prosent av leggene på motsatt side til henne og hun fortsatte å slå godt. På stillingen 13-13 var nervene skikkelig i helspenn på begge sider av nettet. Dessverre surret vi på slutten, og Flint vant til slutt 15-13. Men på den positive siden hadde vi ingen skader i de tre siste settene av kampen..

Skrevet av: Kathrin

Lenge før hanen hadde vurdert å gale og med Grisetidlig på P3 som eneste middel for å holde seg våkne, la Sentrum-jentene ca. 26.november ut på ekspedisjon til Horten for å spille sesongens andre rankingturnering. Rita hadde som vanlig sekstant, kompass, kart og kronometer lett tilgjengelig og ledet an ca. 1/3 av bilene med stø kurs mot Vålehallen (eller Vålerhallen som de kaller den på vestlandet). Litt senere, men fortsatt tidlig, var ca. 2/3 av følget på plass i hallen, mens Rita og gjengen fikk hjelp til å kalibrere kronometeret av ordføreren i Våle.

Som den observante volleyballspiller/tilhenger nok har fått med seg, hadde laget selvtillit tytende ut både her og der, og var klare til å revansjere den stusselige andreplassen fra forrige rankingturnering. Med kun ett lag å bekymre seg for –Ivrig, lå det til rette for tilnærmet walkover frem til finalen. Motstanderne skalv i shortsene av Sentrums fryktinngytende og seiersvante jubelbrøl.

Bislett lå lagelig til for hugg, og ble feid av banen med minst 3-0 i settforskjell. Dermed var det bare å hoppe bukk over Koll før en lett semifinale som oppvarming til dagens første virkelige styrkeprøve mot Ivrig. Dessverre hadde bukken andre planer enn å bli hoppet over og stanget slukørede Sentrumsjenter med innbytterpuls ned på jorda.

Famous last words fra Kjetil i anledning kvartfinale mot nettopp Ivrig: «Kult, nå kan vi slå ut Ivrig allerede i kvartfinalen!»

Én (ifølge Kjetil) sesongbeste kamp fra Sentrum seneere, men enda bedre fra Ivrig,  måtte Sentrumsbanden innse at medaljesjansene var forspilt, men klarte selv med stemningen på sesongens mest fnisete og slitne nivå å feie Skjetten av banen for en 5.plass.

Konklusjon: Kjent ordtak, fire ord, starter med bokstaven H og har totalt 17 bokstaver. Dessuten er det lettere å revansjere en femteplass.

Deltakere: Susanne, Åse, Marita, Rita, Karin. May Linda, Liv Turid, Cecilie, Annette

God jul og takk for året som har gått!! 🙂

Damelaget har spilt sesongens andre treningskamp. Denne gangen vendte vi nesene nordover i retning Lillestrøm, nærmere bestemt var det Skjettenhallen som var destinasjonen. Treningskampen kom i stand på kort varsel, så vi var dessverre kun 6 personer som kunne være med, og i tillegg kom det et forfall pga sykdom. Men Vinh var sporty og stilte opp som legger, så da ble det en god treningsøkt på oss 5 som var med opp dit.

Vi fikk testet litt ulike posisjoner og som vanlig varierte spillet vårt stort. Fra gode ballvekslinger til slikt man ikke akkurat skriver hjem om…. Skjetten har et godt lag som jobber bra på banen, og ikke minst har de enkelte spillere som disker opp med noen skikkelige servesusere. Der har vi en utfordring i seriekampene mot dem! Vi tapte ett sett og vant i alle fall to. I det siste settet hadde vi settball på overtid av treningstiden, men den ballvekslingen var det ingen som fikk med seg hvem som vant…. May Linda avsluttet nemlig kampen med en solid overtråkk. Det så ikke særlig godt ut, men med kyndig teipehjelp og ispose på så krysser vi fingrene for at hun blir bedre raskt.

Takk til Skjettenjentene for en god treningskamp og ikke minst god hjelp med pasienten vår! 🙂

Skrevet av Kathrin

..men med hevet hode!

Det ble (som forventet) tap for damelaget i NM-kampen mot Koll 24. oktober. Men vi hadde det moro likevel!

I førstesettet sleit vi med å komme oss i gang (som vanlig, kan man nærmest si..). Vi hadde en langt fra optimal oppladning før kampstart – Annette ble skadet under oppvarmingen og måtte se hele kampen fra sidelinjen med ispose på hånda. Skikkelig kjipt! På banen virket vi litt stressede og alvorstyngede, og det var ikke fryktelig mye som funket i spillet vårt. Koll trengte absolutt ikke mønstre sitt beste spill for å feie oss av banen, og de vant dermed et enkelt sett.

I andresettet klarte vi endelig å senke skuldrene og bare ha det moro. Da stiger gjerne kvaliteten på spillet også! Det var til tider gode ballvekslinger som ble levert fra oss, gode nok til at Koll ble litt småstressa. Plutselig dro vi poeng på noe så simpelt som feilrotasjon hos dem (to ganger!!), og jubelen vår sto naturligvis i taket. Vi mønstret både gode angrep og gode blokker, men det holdt ikke helt inn og det ble tap også i andresettet. Men settsifrene 25-23 kan vi absolutt leve med mot en klart bedre motstander!

Tredjesettet gikk dessverre samme veien som de to første, men til tross for tap skal ingen klage på humøret vårt ute på banen. Alt i alt er vi fornøyde med egen innsats selv om det naturligvis aldri var noen tvil om hvem som skulle stikke av med seieren.

Når man stiller med 12 stykker på kamp må man naturligvis benytte anledningen til å ta et lagbilde:

Skrevet av Kathrin

Som seg hør og bør har damelaget for første gang i klubbens historie kvalifisert seg til NM. Åttendedelsfinalen skal spilles mot Koll i kveld, mandag 24. oktober. Herligheten starter klokka 20.00 på Tåsen.

Møt opp og hei av full hals på oss Underdogs. Heia Sentrum!!

Damelagets første seriekamper for sesongen ble spilt lørdag 15. oktober. Det var et spent kvinnskap som møtte opp i Bjørnholthallen. Vi hadde sett hvilket enormt potensiale som lå i laget i første rankingturnering, hvor vi kom oss helt til finalen før vi avga vårt første (og andre..) sett. I uka før seriekampene spilte vi treningskamp mot Spirit Lørenskog, og fikk da se at spillet vårt kan variere fra fantastisk til “dette snakker vi ikke om igjen”.

Den første kampen, hvor motstanderen var Ivrig, ble en god kamp. Vi fikk prøve oss på både å spille godt, ha daffe perioder, ligge bakpå og ta oss inn igjen. Fasiten ble til slutt 3-0 til oss og det må vi jo si oss aldeles fornøyde med.

Kampen mot Groruddalen startet derimot horribelt. Vi sto som limt fast i gulvet og virket å være mer enn fornøyde med å ha vunnet forrige kamp. Slikt blir man straffet for på dette nivået, og før vi visste ordet av det hadde vi tapt første sett. Justeringer ble gjort av vår eminente nordlendingscoach og det var et langt mer skjerpet lag som gikk på banen i andre sett. Som vi alle vet hjelper det å være våken når man spiller volleyball (hvem skulle trodd det?). Når man gjør som man skal går det ofte veien. De to neste settene gikk i Sentrum sin favør etter god innsats og til tider svært godt spill. Deretter gikk rullgardina litt ned for oss, vi ble slitne og ukonsentrerte og Groruddalen spilte i tillegg godt. Det ble tap for oss i fjerdesettet og dermed var det duket for et femte sett sent på lørdagskvelden. Dessverre for vår del ble settet preget av småfeil, slitne bein og litt forvirring. Groruddalen lo best til sist og vant dermed kampen 3-2. Undertegnede (og flere med meg) var rimelig muggen etter kampen, for det er aldri kjekt å tape! Spesielt ikke når man følte man hadde kontroll på kampen midtveis.

Heldigvis er det ingenting som motiverer mer til revansje enn et slikt tap, og det er jammen ikke lenge til vi får muligheten til å rette opp feilene våre. Allerede i november går returkampen mot Groruddalen, og da er vi fast bestemte på å stå løpet hele veien inn.

I mellomtiden storkoser vi oss med tabellen etter første serierunde:

Aaah, vakker lesning!

Skrevet av Kathrin