Optimistene

“En dokumentarfilm som viser viktigheten av å være aktiv i et nettverk for å holde både kropp og sjel ved like. Damene på Hamar bruker volleyball.

Nå ønsker de større utfordringer, og får stelt i stand en kamp mot et herrelag med svenske pensjonister i Sollentuna, som kaller seg Kruttgubbarna. Damene henter inn profesjonell hjelp og legger seg i hardtrening.”

Se traileren her.

Til dere som ikke fikk vært med å se – det her er en film som anbefales! Vi fylte nesten en rad og trakk snittalderen i salen ned til rundt 60 ved vårt nærvær, og da uten å regne med alderen til de på skjermen. Filmen genererte både tårer og latter, og det var såpass hyggelig etter filmen også at det ble tatt en sjefsavgjørelse om gjentagelse i form av et julebord. Mer info om det senere.

...til anmeldelse...

Sentrumsherrene slo Kollbøtte ut av B-finalen

Luringen JonÅpningsturneringen 21.september 2013 ble for Sentrum den beste i herrers korttidsminne. En hederlig 10. plass ble kapret, etter å ha kruset gjennom et høyst overkommelig puljespill med knepent 2-0 tap mot Askim 2 og en overbevisende og utklassende 1-2 seier over Bislett. Med denne fasiten gjorde herrene seg klare for 1/8s-finale i A-sluttspillet mot Flint.

Tønsberg-gutta dro nytte av sin befolkningsrikdom (svimlende 119 992 i Tønsberg mot skarve 963 i Oslo Sentrum), og klarte tilslutt å hale i land en ufortjent 2-1 seier etter at Sentrum hadde dominert første sett. Dermed var det duket for B-sluttspill.

B-sluttspillet var som ventet nærmest walkover fram til finalen, hvor både Oldenborg 2 og Kolberg måtte ta til takke med smultring i sekken, mens Asker 2 kapret til seg én pinne. I B-finalen var motstander Koll 2 – og turneringens første hjemmekamp.

Om det var finalenervene, hjemmebanefordelen eller at 6 slitne menn ble redusert til 5 som gjorde utslaget vites ikke, men til slutt var det Koll 2 som kunne heve B-pokalen og gå inn i historiebøkene som Åpningsturneringens store B-vinner etter en 0-2 seier.

Til tross for tapet i finalen er vi særdeles godt fornøyd med prestasjonen.

Knallstart for Sentrumsdamene

Det taktiske forspillet til kampen var gjennomført, og ingen var engang klar over at kampen skulle spilles ved oppmøte i Nydalen en time før start – med unntak av lagene selv og tydeligvis minst én dommer. Motstander var OSI 5, som stilte mannsterke opp med 10 spillere. På Sentrums side av banen styrte coach Kjetil (CK) med stø hånd og han hadde full klaff med laguttaket. Etter litt innkjørings-problemer tok CK timeout og gjorde de utskiftningene han kunne. Dette var tydeligvis gode taktiske disponeringer. Laget som entret banen var ikke til å kjenne igjen, og ingen på benken klaget på lite spilletid. Derfra og ut var det bare ett lag på banen med unntak av tredje sett. CK tok frem bitchen i seg og skjelte ut spillerne som passive, løsaktige og løgnaktige, og det fungerte virkelig. Sentrum vant kampen 3-1.

Lagbilde

Styret

  • Leder: Sigrid Magelssen Godø – leder<æt>sentrumvbk.no
  • Nestleder: Ole Kristian Måge – nestleder<æt>sentrumvbk.no
  • Kasserer: Gro Sandvik – kasserer<æt>sentrumvbk.no
  • Sekretær: Kjetil Theodorsen – sekretaer<æt>sentrumvbk.no
  • Informasjonsansvarlig: Oda-Marie Sørli – info<æt>sentrumvbk.no

Opprykkskandidat til 1. divisjon: Sentrum VBK!

Nåvel. Overskriften lyver kanskje noe, for damelaget takker pent nei til å spille opprykksturnering. Men etter å ha endt på tredjeplass på totalrankingen for 2. divisjon avdeling øst KUNNE vi deltatt i kvalikturnering til 1. divisjon hvis vi ville. Og det er tross alt det viktigste. Det er det vår kjære eminente trener Theodorsen tenker på når han legger seg med et smil om munnen om kveldene. Som han selv oppsummerer det:

“Etter alle maya-kalendere, solemerker og ninjalover så er vi med dette kvalifisert for å spille om opprykk til 1.divisjon. Dette er selvsagt historisk for Sentrum Volley som feirer 10 års jubileum til høsten. Det er noe annet enn første kampen vi tapte 25-4 og 25-7 i 2002.”

Etter at vi endte på 2. plass i vår avdeling av serien var det kun siste rankingturnering som gjensto for sesongen. Moroa skulle avvikles i Bjørnholthallen og puljemotstanderne våre var Asker, OSI 3 og Groruddalen. Første kamp så lenge ut til å bli total overkjøring, vi lekte oss inn til 25-11 i første sett. Det blir for dumt å være skjerpet i en hel kamp, så da tok vi like godt og sørget for en total kollaps i sett to. Theodorsen reiv og sleit seg i håret og var mildt sagt illsint da vi tapte 19-25. Vi fikk så hatten passet i pausen og fikk orden på sysakene i tredjesettet. Det ble heldigvis med en nestenkatastrofe og vi vant tredjesettet komfortabelt 15-7.

Neste hinder på veien mot verdensherredømme (eller rettere sagt “2. divisjon region øst-herredømme”) var OSI 3. Bare litt mikkmakk i første sett fulgt av null mikkmakk i andre sett ga seier til oss, 2-0 (25-20, 25-15). Det eneste bemerkelsesverdige med denne kampen var at den ble midlertidig avbrutt av et jordskjelv. Dette viste seg å være utløst av jubelbrølet fra banen ved siden av hvor Sentrumherrene endelig gruset Bislettherrene. Grattis!!

Nå visste vi at vi var videre, så litt taktikkeri var på sin plass. På grunn av underlig seeding og kampoppsett kunne det faktisk være best for oss å havne på andreplass i pulja heller enn på førsteplass…. Men pokker heller, vi var her for å vinne ALLE kampene våre, så da er det ingen som får noe gratis av oss. Og i alle fall ikke Groruddalen! Vi var nemlig overmodne for revansje mot dem. Og FOR en kamp! Vi hadde full kontroll fra start til slutt. Selv undertegnede, som er superpessimist av natur, hadde klokkertro på seier allerede fra fjerde spilte ball. 25-23 og 25-19 kan nok ikke kalles knus, men vi var desidert best i denne kampen. Seriøst.

Så var det gruppespillet da. Nå viste det seg at det var en ulempe å vinne pulja. For mens Groruddalen fikk kose seg frem til semifinale med kamp mot Ivrig måtte vi ut i dyst mot Koll. Smell… De er vel strengt tatt et bedre lag enn oss med grei margin, men kamp skulle de få. I alle fall i førstesettet. Men vi sleit enormt i mottak mot utrolig gode servere, og det hjalp jo heller ikke at det jevnlig kom smasher så harde at man skulle tro de var avlevert med slegge. Koll måtte likevel svette for settseieren og vi endte med 22 poeng i første sett. I andresettet derimot dro de raskt fra med noen ville server og vi endte på bare 14 poeng. Snipp snapp snute, da var håpet om semifinale ute..

Vår siste kamp for dagen ble dermed om 5. plass og motstander var Ivrig. Vi var litt på bærtur i førstesettet og både armer, bein og hoder var tydelig slitne. Det ble mye surr og rot og plutselig hadde Ivrig kommet seg til 25 poeng mens vi fortsatt sto på 23. Kjipern. Så da er det bare å innse at man ikke vinner uten å gjøre sitt beste osv. Bla bla bla. 25-11, 15-7. 5. plass i boks. 🙂

Med dette endte vi som nevnt tidligere på 3. plass på totalrankingen, kun slått av OSI 2 og Koll 3. Nettopp disse to dømte vi kampen mellom i semifinalen og vi får vel være ærlige nok til å innrømme at de er fem hakk bedre enn oss!! Så vi er veldig, veldig fornøyd med årets innsats. Takk for denne sesongen, jenter og Kjetil!

Skrevet av: Kathrin

Serieavslutning

Volleyball gjør seg best enten sent på kvelden eller tidlig på morgenen. Dermed lå forholdene vel til rette for en fantastisk dag i bunkersen på Helsfyr i otta søndag den 11.03.2012. For å sikre at alle spillerne var klare til dyst, hadde Kjetil sett seg nødt til å avbryte 30-årslag i samtlige byer innenfor en 5 mils radius av hovedstaden. Etter å ha sanket sammen spillere som hadde forvillet seg med på lystige lag, var hele 10 spillekåte damer klare til innsats.

Første motstander var OSI 3, og sentrumsmaskineriet gikk som smurt de to første settene. Det tredje settet var mer dramatisk, med sluttresultat 27-25. Men det ble i det minste med tre sett.

Den neste kampen, mot Skjetten, skulle vise seg å bli hakket mer dramatisk, uregelmessig og uforutsigbar. Også her spilte sentrumsjentene bra og viste seg til tider fra en veldig god side. Marianne måtte avlaste sin sentrumsherre med pass av sykt barn, så stallen var dermed redusert til ni stk. Med alt for mye energi forbrent i feiringskaoset etter første kamp, banket Skjetten lett og fortjent inn de to første settene. Etter en produktiv pause mellom 2. og 3. sett, reiste Sentrum både innsats og lydnivå til flere hakk høyere enn motstanderlaget. Resultatet ble dermed 2-2 etter fire sett. Jentene på Sentrum var første lag til 8 poeng i siste og avgjørende sett, men Skjetten tok innpå. Æren stod på spill, og på stillingen 12-12 i 5. sett skulle det hele avgjøres. Vi ble sittende skuffet igjen med én seier og ett forsmederlig tap i sekken. Etter dagens kamper står vi igjen med 12 poeng og ender på en 2. plass i vår serieavdeling. Lærdom vi tar med oss til siste rankingturnering er at det gir store fordeler å holde humøret oppe, men enkelte spillere bør sendes på anger management egentrening i mellomtiden.

Højdare: Cecilies superserver. Gro fulltreffer. Sinte Karin i toppform.

Skrevet av: Susanne

Skader, skader, skader (og litt volleyball)

Sentrumjentene stilte kvinnssterke til kamp i Kastellet lørdag 18. februar. Fire av oss tilbrakte først formiddagen i hallen sammen med herrelaget som spilte mot Oldenborg og KFUM Oslo. Vi fikk sett på mannebein av meget varierende alder samt spill av nokså varierende kvalitet. Men gutta våre disket til tider opp med veldig underholdende volleyball og kronet det hele med seier i en thriller av en kamp mot KFUM. Innimellom glemte både linjedommere og sekretariat seg og jublet med, men heldigvis la ingen merke til det.

I 15-tiden kom resten av damene draksende inn i hallen, mange av dem med gubber og barn på slep. Kjekt med tilskuere! Dagens motstander var Flint Tønsberg. Forrige kamp mot dem endte med en overbevisende og relativt enkel 3-0-seier til oss. I forrige serierunde ble det observert at de hadde fått inn solide forsterkninger, så vi stilte med alt tilgjengelig mannskap. Godt var det…

Dette skulle nemlig bli atter et serierunde preget av skader. Fru Solberg tok kvelden volleyballmessig i forrige serierunde og slo til med fraktur i beinet til og med. Skal det være, så skal det være. Denne helga skulle vise seg å bli enda mer skadebefengt. 10 ballvekslinger ut i kampen bestemte Gro seg for at hun også ville prøve lykken siden det var så lenge siden sist hun tråkket over. Hun ble teipet og iset ned etter alle kunstens regler før hun ble støttet av banen. 1 down, 8 to go.

Gro tråkket over på en såpass elegant måte at ei Flint-jente ble inspirert og fulgte i samme fotspor et halvt sett senere. Håkon kom løpende med superteipen igjen og på ny ble en fot teipet og iset ned etter alle kunstens regler. Flint, som hadde stilt med 6 spillere og 2 liberoer, sto plutselig med 5 spillere på banen. Vi ble enige om å være snille og la dem bytte en libero til vanlig spiller så fremt dommeren gikk med på det. Det gjorde han.

“Nå får det være nok”, sa vi alle og satte i gang kampen igjen. Stillinga var 1-0 i sett til oss. Dessverre er det enkelte på laget som er litt treige i oppfattelselsen og ikke fikk med seg forbudet mot flere overtråkk. Vi var ikke kommet lenger enn såvidt ut i andre sett før Liv Turid bestemte seg for å få litt oppmerksomhet. Og som vi alle vet, når LT gjør noe så gjør hun det ikke halvveis…. Fy flate i skiboks sier jeg bare. Aua! Juryen har ennå ikke bestemt seg angående skadeomfang men vi krysser fingrene for at ingenting er brukket eller avrevet..

Nå var det vår tur til å angre på liberodisposisjoner, så etter enda et dommersamtykke og draktbytte var vi 7 disponible spillere. Men forvirringen var komplett hos oss og Flint vant “plutselig” andresettet. Tredjesettet gikk heller ikke veien for oss, så i fjerde sett hadde vi kniven på strupen. Det gikk veien og vi klarte endelig å spille litt ordentlig. Dermed var det duket for et femte og avgjørende sett. Klokka var blitt langt på lørdagskvelden og vi fikk klar beskjed fra de sekretarierende Sentrumsherrer om at vi fikk virkelig sørge for at det ble seier når vi holdt dem der så lenge.

Vi hadde alle intensjoner om å gjøre nettopp det. Femtesettet ble spennende, men det var spesielt én Flint-spiller vi sleit med. Til tross for justeringer i både blokk og forsvar hos oss klarte hun å slå inn. Til tider gikk 90 prosent av leggene på motsatt side til henne og hun fortsatte å slå godt. På stillingen 13-13 var nervene skikkelig i helspenn på begge sider av nettet. Dessverre surret vi på slutten, og Flint vant til slutt 15-13. Men på den positive siden hadde vi ingen skader i de tre siste settene av kampen..

Skrevet av: Kathrin

Lett, lettere, femteplass

Lenge før hanen hadde vurdert å gale og med Grisetidlig på P3 som eneste middel for å holde seg våkne, la Sentrum-jentene ca. 26.november ut på ekspedisjon til Horten for å spille sesongens andre rankingturnering. Rita hadde som vanlig sekstant, kompass, kart og kronometer lett tilgjengelig og ledet an ca. 1/3 av bilene med stø kurs mot Vålehallen (eller Vålerhallen som de kaller den på vestlandet). Litt senere, men fortsatt tidlig, var ca. 2/3 av følget på plass i hallen, mens Rita og gjengen fikk hjelp til å kalibrere kronometeret av ordføreren i Våle.

Som den observante volleyballspiller/tilhenger nok har fått med seg, hadde laget selvtillit tytende ut både her og der, og var klare til å revansjere den stusselige andreplassen fra forrige rankingturnering. Med kun ett lag å bekymre seg for –Ivrig, lå det til rette for tilnærmet walkover frem til finalen. Motstanderne skalv i shortsene av Sentrums fryktinngytende og seiersvante jubelbrøl.

Bislett lå lagelig til for hugg, og ble feid av banen med minst 3-0 i settforskjell. Dermed var det bare å hoppe bukk over Koll før en lett semifinale som oppvarming til dagens første virkelige styrkeprøve mot Ivrig. Dessverre hadde bukken andre planer enn å bli hoppet over og stanget slukørede Sentrumsjenter med innbytterpuls ned på jorda.

Famous last words fra Kjetil i anledning kvartfinale mot nettopp Ivrig: «Kult, nå kan vi slå ut Ivrig allerede i kvartfinalen!»

Én (ifølge Kjetil) sesongbeste kamp fra Sentrum seneere, men enda bedre fra Ivrig,  måtte Sentrumsbanden innse at medaljesjansene var forspilt, men klarte selv med stemningen på sesongens mest fnisete og slitne nivå å feie Skjetten av banen for en 5.plass.

Konklusjon: Kjent ordtak, fire ord, starter med bokstaven H og har totalt 17 bokstaver. Dessuten er det lettere å revansjere en femteplass.

Deltakere: Susanne, Åse, Marita, Rita, Karin. May Linda, Liv Turid, Cecilie, Annette

God jul og takk for året som har gått!! 🙂

Utenomsportslig drama og dusjnekt

8 kvinner og 2 menn skulle etter planen dra til en plass i nærheten av Tønsberg for å spille kamp mot Flint. En dame måtte melde forfall pga sykdom, ei annen dame ville sette klubbrekord og meldte seg klar til kamp bare få uker etter en fødsel. For de som er gode i matte, så ble antallet som reiste uendret!!!

I tradisjonen tro så kjørte vi fra Oslo i et par biler, uten GPS i undertegnedes bil. Den andre bilen safet mer og hadde stilt inn hallen på GPS. Min andrepilot og kartleser Gro mente vi ikke trengte dette, både fordi vi hadde god tid og også fordi det er litt sport i å lete seg frem med gamle instrumenter. Dessuten hadde vi med en beskrivelse på hvordan kryss vi skulle ta av i, navnet på krysset. At vi startet fra Oslo 15min senere enn den andre bilen, brydde vi oss heller ikke om. Mulig vi er noe arrogant der vi sitter fremme i bilen, meg og Gro altså, men vi føler vi har full kontroll på at vi skal rekke frem i god tid. Iallefall oser det slik selvtillitt av Gro denne dagen at jeg er 100% trygg. Krysset som vi skal ta av i finner vi fort ut av ikke er merket med navn. Så vi improviserer, kjører en smule omvei, men kommer til hallen i GOD tid før kampstart. Den andre bilen som bruker moderne teknologi, er da i Horten, nesten 30min unna hallen.

Årets kjedeligste kamp, men tre navn må fremheves i tillegg til at vi lekte oss og vant altfor lett uten å bli svett:

1) Rita nektet faktisk å dusje etter kampen og krøp tilbake i finstasen på direkten. Ingen klandret henne.

2) Beth satte klubbrekord, til stor forargelse fra Karin som mistet denne, da Beth nå spilte kamp for Sentrum kun 5 uker etter fødselen. Og hun spilte veldig veldig bra.

3) Gro. Dagens Sentrumspiller var likevel uten tvil Gro. Etter å ha blitt utelatt fra forrige tropp, så slo hun virkelig tilbake og spilte så strålende at coachen fikk søvnløs natt (noe som var målet hennes). Første angrep gikk i nettet, og mange tenkte kanskje at hun ikke ville takle presset med å vise seg frem, men alle de fikk feil. Etter det første angrepet spilte hun feilfritt i samtlige 3 sett. Moro å se slikt svar på tiltale.

Iom at kampen var så grådig kjedelig, så må vi rippe opp i en del utenomsportslige ting. At den ene bilen svingte litt feil vei på vei tilbake til Oslo og at føret var svært dårlig pga snøfall slik at man måtte kjøre ekstremt sakte ble fullstendig overskygget av tyveri i hallen.

En av våre spillere ble nemlig fråstjålet sin mobiltelefon.

Skal ikke nevne navn, da historien er litt sensitiv, men dette gjelder ikke verken Karin, Susanne, Beth, Cecilie, Gro, Rita eller Liv-Turid. Hele hallen ble endevendt og vi letet gjennom alle biler, bagger og kjeftet på hallmannskapet. Lommene til vedkommende ble tømt og hun tømte egenhendig hele baggen sin for å virkelig sjekke at den ikke var kommet på avveie der.

I bilen tilbake har man selvfølgelig full forståelse for at hun er svært irritert og vi lar henne lire av seg:

a) Sjåføren av bilen får høre at det må være tøft å være sammen med ham fordi han er så sta som ikke hører på hvor hun ville de skulle kjøre. (Sjåføren hørte på andrepiloten) (Her må det poengteres at nevnte sinte spiller selvfølgelig hadde rett hva angikk den kjappeste ruten tilbake til Oslo)

b) Sensurert poeng

c) Den idiotiske banken som ikke kunne stengte nettbanken på mobilen hennes. At det er mulig.

d) Noen ganger hører vi hun mumler noe om at det var jo rart ingen andre hadde fått stjålet noe, samt at pengene og pengeboken lå på plass. Så irriterende det også.

Vi har sympati og vi sover alle svært dårlig den natten, da vi virkelig bryr oss om og elsker vår stakkars spiller som var så uheldig.

Dagen etter får noen utvalgte en mail fra vedkommende om at samboeren har funnet mobilen i baggen hennes…

Troppen bestod av:

Karin, Susanne, Beth, Cecilie, Gro, Rita, Liv-Turid og Marita