For første år på rad hadde Sentrum et lag påmeldt til Raballder Cup. Vi var klare for en mix-dag med påfølgende bankett, men fikk dessverre beskjed kvelden i forveien om at det ble rent damelag istedenfor. William nektet å stille i rosa og langragget parykk, og CK var livredd for ryktet sitt og insisterte på å være med som trener/massøse. Dermed satt vi tilbake med fem damer som fikk massevis med massasje, kamp- og dømme-trening denne lørdagen. Cathrine kom for anledningen ut av skapet som sjef, og stilte opp med massøse-fingre, 
førstehjelps-skrin, trener-hjelp og håndtlangerservice. Vi spilte oss til en bronsefinale, men klarte å tape mot Asker som vi slo i den innledende runden og ble avspist med en fjerdeplass. Om vi bare hadde visst hva slags forlokkende medaljer som hadde ventet om vi kapret tredjeplassen kan det være resultatet hadde sett annerledes ut, men den gang ei. Vi ble sittende bitre på banketten og se langt opp på scenen etter ære og berømmelse, mens de 15 år gamle Asker-jentene ikke engang møtte opp for å ta imot gavene. Elastisk beskyttelse og godteposer var ikke nok til å hindre samtlige deltagere på banketten i å ligge rett ut med hypersmittsom feberhoste flere dager i etterkant. Dette til tross ser vi på cup’en som en sabla suksess og melder oss tradisjonen tro gjerne på neste år også.
