Sentrumsjentenes hovedfokus i turneringsforberedelsene dreiet seg som vanlig om hvilket godt bakverk man skulle bringe med seg. Ferskinger og andre stusser gjerne over dette, men for gamle Sentrums-travere føles det helt naturlig og viktig. Vi savnet selvsagt Helenes kaffe i pausene, men med en vaskeekte norgesbaker på laget ble det fort glemt.
Med det viktigste på plass var det førstemann til Askim tidlig lørdag 11.oktober i CK og Kajs jinksede biler. Vi stilte med en stall på 8,5, to trenere, fire kaker og 26 nybakte boller, så utgangspunktet var lovende. Dessverre viste det seg at vi hadde havnet i en svært vanskelig gruppe med to gode 2.divisjons-lag (værsågod, Askim), hvorav ett karret til seg sølvmedaljen totalt sett. Febersyke Käthe aka Kitty brukte sine siste krefter på banen mens Mari satt høygravid på sidelinjen og satset på medalje i cheerleading. Vi spilte veldig gode kamper og holdt tritt med selv de beste. Det ble lagt merke til på sidelinjen, og vi kunne snappe opp kommentarer som f.eks. “Jeg hadde aldri trodd at Sentrum skulle klare å følge Kolbotn såpass tett, så mye kaker som de spiser [red.anm.].”
Selvsikre og kampklare møtte vi på søndagen til et B-sluttspill hvor finalen var kort vei unna. Superleggeren vår hadde for anledningen lagt igjen stemmen hjemme, men klarte på magisk vis å briljere på banen ved hjelp av sitt kroppspråk. Med en libero-joker på siden og 6(+1) spillere på banen var vi til slutt et tiebreak unna 17.plassen etter en svært jevn kamp mot Inter: (25-18, 18-25, 13-15). Alt i alt vil vi si vi gjorde en god turnering.
Herrene vartet opp med tidvis ustabilt glitrende spill, grunnet få treninger sammen. Stabile var derimot resultatene og etter å ha tapt åpningskampen mot Raballder, gjentok de bedriften med bravur i de resterende kampene.
Takk for innsatsen, maten og humøret alle sammen, både på og utenfor banen!